Jesu egne ord

    I BCC forkynner vi at Guds kjærlighet kommer til syne gjennom de bud Jesus ga i Bergprekenen. Dette er livslover som er gitt både til enkeltmenneskers og samfunnets beste.

    Jesu nåde til den som tror på ham innebærer også kraft til å holde hans bud, og disse bærer med seg løfter som uten unntak gjør mennesket lykkelig.

    Dette påvirker relasjonene våre positivt, både i hjemmet, i menigheten og i arbeidslivet.

     Og utgangspunktet er likt for alle mennesker. 

    Utgangspunktet: vi var fortapt

    Vi forkynner at på grunn av syndefallet er ethvert menneske født med et selvisk vesen som er fordervet av synden.

    Dette selviske vesen har en negativ virkning på både forholdet til andre mennesker, og på menneskets egen lykke. Fordi ethvert menneske er kommet inn under Guds dom over synden, trenger alle å forsones med Gud.

    “For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste.”

    Romerbrevet 3,10

    Tilgivelse og forsoning

    Jesus gjorde forsoningen mulig ved at han for menneskenes skyld led døden på korset, selv om han var uskyldig og aldri hadde syndet. På grunn av dette offeret kan ethvert menneske som vil tro på Jesus få sine synder tilgitt og bli forsonet med Gud. 

    En personlig invitasjon

    Vi forkynner at Jesu frelse ikke bare er å gi tilgivelse for synd og forsoning med Gud, men også å føre mennesket inn i en livslang frelsesprosess. Vi tror at etter forsoningen ved Jesu død, så skal mennesket bli frelst ved hans liv.

    Å frelses ved Jesu liv innebærer det han selv forklarer i Lukasevangeliet 9,23:

    “Så sa han til alle: Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg.”

    Det er en personlig invitasjon.

    “Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.”

    Romerbrevet 5,8

    “For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!”

    Romerbrevet 5,10

    Men ethvert menneske må selv velge om de vil følge Jesus.

    Jesus talte om korset før han hadde blitt korsfestet på Golgata. Det å ta opp korset er altså noe som skal gjøres hver dag, og er en del av livet til de som følger Jesus. ​

    Paulus vitnet om at han var korsfestet med Kristus. ​

    Den som følger Jesu oppfordring, vil på denne måten oppleve korset som en kraft som gjør at de tanker og handlinger som har en negativ påvirkning både på mellommenneskelige relasjoner og forholdet til Gud, litt etter litt fjernes. ​

    Denne utviklingen tar hele livet. 

    “Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.”

    Paulus’ brev til galaterne 2,20

    Korsfestet betyr: ​

    Vår forståelse av Jesu og Paulus’ ord er at vårt selviske, syndige vesen skal, i den grad det er bevisst for oss, nektes styringen over våre tanker og handlinger. Før eller senere vil det vesen som er korsfestet dø – det forsvinner fra mennesket.​​

    En livslang prosess

    Vi forkynner at parallelt med at det selviske, syndige vesen gradvis fjernes, skal mennesket utvikles i gode tanker og gjerninger, og dermed gradvis ta opp i seg det vesen som Jesus selv hadde. ​

    Personlige erfaringer

    Vår forkynnelse vektlegger det som mennesket personlig erfarer og opplever ved lydighet mot Jesu bud, og de løftene som følger med denne lydigheten. ​

    I dette ligger også hvile fra bekymring, for alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud.

    Alle som følger etter Jesus og tar sitt kors opp hver dag, vil personlig erfare Guds kjærlighet og omsorg, så vel som hans tukt og veiledning. ​

    Dette gjør mennesket sterkt i troen, og gir visshet i håpet om at Guds løfter vil oppfylles.

    “Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje.”

    Romerbrevet 8,28

    Jesu gjenkomst

    Vi forkynner at Guds frelsesplan oppfylles når Jesus en dag kommer tilbake til jorden og dømmer levende og døde etter deres gjerninger.

    Ethvert menneske vil den dagen erkjenne at dommen er sann og rettferdig. 

    Et evig rike

    Gud vil opprette et evig rike der synden ikke lenger finnes, og det dermed ikke er noe som ødelegger menneskets lykke. 

    Frelsesinvitasjonen er derfor en invitasjon til å frigjøres fra syndens makt, som bringer sorg og ulykke.

    Dette riket har allerede begynt å ta form inne i de som følger etter Jesus. I et evighetsperspektiv blir derfor menneskets vanskeligheter og prøvelser både kortvarige og lette.

    Vi inviteres til å komme inn i en sann og lykkelig hvile i det riket som skal vare evig. 

    Utgangspunktet: vi var fortapt

    Vi forkynner at på grunn av syndefallet er ethvert menneske født med et selvisk vesen som er fordervet av synden.

    “For det står skrevet: Det finnes ikke én som er rettferdig, ikke en eneste”.

    Romerbrevet 3,10

    Dette påvirker både forholdet til andre mennesker, og det påvirker menneskets lykke. Fordi ethvert menneske er kommet inn under Guds dom over synden, trenger alle å forsones med Gud.

    Tilgivelse og forsoning

    Jesus gjorde forsoningen mulig ved at han for menneskenes skyld led døden på korset, selv om han var uskyldig og aldri hadde syndet. På grunn av dette offeret kan ethvert menneske som vil tro på Jesus få sine synder tilgitt og bli forsonet med Gud. 

    “Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere.”

    Romerbrevet 5,8

    En personlig invitasjon

    Vi forkynner at Jesu frelse ikke bare er å gi tilgivelse for synd og forsoning med Gud, men også å føre mennesket inn i en livslang frelsesprosess. Vi tror at etter forsoningen ved Jesu død, så skal mennesket bli frelst ved hans liv.

    “For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død. Når vi nå er forsonet, hvor mye mer skal vi ikke da bli frelst ved hans liv!”

    Romerbrevet 5,10

    Å frelses ved Jesu liv innebærer det han selv forklarer i Lukasevangeliet 9,23:

    “Så sa han til alle: Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp hver dag, og følge meg.”

    Det er en personlig invitasjon. 

    Men ethvert menneske må selv velge om de vil følge Jesus.

    Jesus talte om korset før han hadde blitt korsfestet på Golgata. Det å ta opp korset er altså noe som skal gjøres hver dag, og er en del av livet til de som følger Jesus. ​

    Paulus vitnet om at han var korsfestet med Kristus. ​

    “Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.”

    Galaterbrevet 2,20

    Korsfestet betyr: ​

    Vår forståelse av Jesu og Paulus’ ord er at vårt selviske, syndige vesen skal, i den grad det er bevisst for oss, nektes styringen over våre tanker og handlinger. Før eller senere vil det vesen som er korsfestet dø – det forsvinner fra mennesket.​​

    Den som følger Jesu oppfordring, vil på denne måten oppleve korset som en kraft som gjør at de tanker og handlinger som har en negativ påvirkning både på mellommenneskelige relasjoner og forholdet til Gud, litt etter litt fjernes.

    Denne utviklingen tar hele livet. ​

    En livslang prosess

    Vi forkynner at parallelt med at det selviske, syndige vesen gradvis fjernes, skal mennesket utvikles i gode tanker og gjerninger, og dermed gradvis ta opp i seg det vesen som Jesus selv hadde. ​

    Personlige erfaringer

    Vår forkynnelse vektlegger det som mennesket personlig erfarer og opplever ved lydighet mot Jesu bud, og de løftene som følger med denne lydigheten. ​

    I dette ligger også hvile fra bekymring, for alle ting tjener til det gode for dem som elsker Gud. 

    “Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje”.

    Romerbrevet 8,28

    Alle som følger etter Jesus og tar sitt kors opp hver dag, vil personlig erfare Guds kjærlighet og omsorg, så vel som hans tukt og veiledning. ​

    Dette gjør mennesket sterkt i troen, og gir visshet i håpet om at Guds løfter vil oppfylles.

    Jesu gjenkomst

    Vi forkynner at Guds frelsesplan oppfylles når Jesus en dag kommer tilbake til jorden og dømmer levende og døde etter deres gjerninger.

    Ethvert menneske vil den dagen erkjenne at dommen er sann og rettferdig. 

    Et evig rike

    Gud vil opprette et evig rike der synden ikke lenger finnes, og det dermed ikke er noe som ødelegger menneskets lykke. 

    Frelsesinvitasjonen er derfor en invitasjon til å frigjøres fra syndens makt, som bringer sorg og ulykke.

    Dette riket har allerede begynt å ta form inne i de som følger etter Jesus.

    I et evighetsperspektiv blir derfor menneskets vanskeligheter og prøvelser både kortvarige og lette.

    Vi inviteres til å komme inn i en sann og lykkelig hvile i det riket som skal vare evig.